Forløsning i 2006

I fem år, minst, har Akademikerne arbeidet for at selvstendig næringsdrivende skal få 100 prosent av 6 G ved svangerskaps- og fødselspermisjon og fravær på grunn av syke barn. Signalene som i lang tid er kommet fra politikerne på Stortinget og statsrådene i både Barne- og familie- og Næringsdepartementet tilsier at det skulle være grei skuring. Men det kom ingenting i forslaget til statsbudsjett for inneværende år, og ingen venter at det kommer noe når det skal revideres. Til neste år derimot, tror Akademikernes leder at det blir en råd. Hun håper på et lovforslag fra den sittende regjering, og at Stortinget behandler dette før forslaget til statsbudsjett legges frem i oktober.

– Akademikerne har oppmerksomheten rettet mot selvstendig næringsdrivende i flere saker for tiden. Er det fordi dere føler at dere har forsømt disse medlemmene tidligere?

– Nei, vi har alltid hatt oppmerksomheten rettet mot denne gruppen av våre medlemmer. Og også mot våre øvrige medlemmer. Jeg føler ikke at noen er blitt forsømt. Det som er spennende med Akademikerne som hovedorganisasjon er at vi har nesten like mange medlemmer i privat som offentlig sektor, og mange som har lange tradisjoner i liberale yrker. Derfor må vi, når vi engasjerer oss i næringspolitikk, sørge for å ta helhetlige grep, og ikke bare tenke på det som passer privat eller offentlig sektor. Vi må innen sentrale politikkområder tenke bredere og større og ta høyde for at vi har både arbeidstakere og arbeidsgivere i våre rekker. Det er en berikelse, og gir oss et godt og alltid tilstedeværende korrektiv i forhold til at vi må tenke helhetlig. Sånn har det alltid vært i denne organisasjonen.

– Hvorfor tar det så lang tid å få ordningen med fødselspenger for selvstendig næringsdrivende på plass – er det fordi det koster samfunnet så mye at man ikke tar seg råd, selv om alle synes det er rimelig?

– Nei, det er ikke fordi det koster mye, for det gjør det ikke. Og det er vanskelig å si hvorfor det tar så lang tid til tross for at dette er en sak som det er stor politisk oppslutning om. Sist gang Akademikerne hadde det oppe på en større konferanse, var både nærings- og barne- og familieministeren der, og førstnevnte sa til og med at dette er snakk om utgifter til inntekts ervervelse. Men likevel kom det ingenting i siste forslag til statsbudsjett. Nå håper jeg at denne regjeringen kommer med et lovforslag før perioden er over, slik at det kan ferdigbehandles i løpet av høsten, og medføre midler når forslaget til 2006-budsjett legges frem.

– Hva skal det stå i det lovforslaget, og hvor realistisk er det at det kommer fra den sittende regjering?

– Det er absolutt realistisk at det kommer nå, og jeg er i hvert fall ukuelig optimist. Det er jeg i og for seg alltid. Det som skal stå i forslaget er at selvstendig næringsdrivende skal få 100 prosent av 6 ganger grunnbeløpet, i likhet med ansatte. Og dette gjelder like mye menn som kvinner, fordi vi ikke bare snakker om fødselspenger, men også om kompensasjon for å være hjemme med syke barn.

– Det er ikke det at det er snakk om noen full kompensasjon. For det er det ikke. Og derfor mener jeg også at de som snakker om frykt for trygdejuks når det gjelder denne gruppen, er helt på jordet. Det er heller slik at problemet med at folk går på jobb når de burde vært hjemme, det blir vi ikke kvitt. Men kanskje det kan bli litt mindre.

– Hvilke andre saker er dere opptatt av når det gjelder selvstendig næringsdrivende?

– Det er flere ting som henger sammen, og de tre hovedknaggene kan vi si er skatt og pensjon, i tillegg til det vi har snakket om i forhold til fødselspenger og barns sykdom. Når det gjelder pensjonskommisjonens innstilling, ser vi at det er en del begrensinger der som gjør at de selvstendig næringsdrivende faller utenfor. Dette står sentralt når vi i disse tider er på Stortinget og snakker om pensjon. Selvstendig næringsdrivendes pensjonsutfordringer er viktige å få belyst på linje med de våre øvrige medlemmer har.

Likeledes forstår vi ikke denne regjeringens store forskjellsbehandling av aksjeselskap og enkeltmannsforetak. Aksjeselskapet kommer heldigst ut hele veien, både når det gjelder skatt, pensjon og i forhold til svangerskapspenger. Hvis man bare velger å danne et aksjeselskap og være ansatt, løser alt seg av seg selv. Så det jeg særlig tar opp med nåværende regjering, som etter sigende skal være opptatt av forenkling, er spørsmålet om hvorfor de legger opp til denne byråkratiseringen, og hvorfor de ikke tilbyr en forenklet aksjeselskapsform. Det er ikke alle det passer for å danne et aksjeselskap slik ordningen er i dag, med krav om hundre tusen i egenkapital og statsautorisert revisor til 30 000, selv om man bare har fire bilag. Eller for å si det på en annen måte: Hvorfor kjøpe en Ferrari når du likevel ikke skal kjøre i mer enn 30 kilometer i timen?

Myndighetene forklarer det med at enkeltmannsforetak er så vanskelig å kontrollere, men jeg synes det er helt urimelig når det gir så store konsekvenser for dem som driver smått.

Slik det er i dag, ser ikke jeg at jeg kan råde noen kvinne til å etablere seg før hun er ferdig med alt som heter småbarn. Jeg vil snarere si at man bør være offentlig ansatt til man er ferdig med å få barn. Vi ser at mange kvinner allerede tar konsekvensen av dette ettersom den typisk kvinnelige gründer er over 40 år.

Det som er vanskelig å forstå, er at de som sitter i Finansdepartementet ikke ser at man går glipp av masse verdiskapning ved at folk kvier seg for å skape sine egne arbeidsplasser, mens man henger seg opp i de 50 – 70 millionene som skal til for å få dette på plass. Det er et forsvinnende lite beløp i den store sammenhengen, og noe den norske stat må ut med uansett, fordi de aller fleste i dag velger å være ansatt et sted fremfor å drive noe eget, avslutter Christl Kvam.